Martin Og Marie Poem Rhyme Scheme and Analysis

Rhyme Scheme: AAAA AABC DDEE FFFC GHFI AAJC JJKK DDJF DDFK AAAA AALL AAAF AAAA AAII JJAA JJAA AAJK AADD JJAA HHFF AAAA MMJJ ADLL AAAA

Min S n seer du ei S en den v lter B lgen sortA
Og st nker Skum paa Bredden du maa ei ride bortA
H r Stormen hvor den tuder i min Skorsteen f ltA
Den hvide Maage skriger under Skyens lave TeltA
-
Lad Natten kuns if re sig sin Kappe tung og sortA
Kj r Moder ak kj r Moder jeg maa dog ride bortA
Jeg gyser ei for Regnen ei for den vilde SB
Jeg frygter for Marie min lille F stemC
-
Min S n hun er vist ikke saa syg som du vil troeD
Men husk den tyske Rytter som du tugted i vor KroD
Han svoer en r dsom Eed jeg frygter vist engangE
H r nu ringer det i Klosteret bag Skov til VespersangE
-
Lad tyske Kunz blot prale saa meget som han vilF
Thi jeg har gode N ver han er mig kun et SpilF
Med Junker Slenz i Ditmarsk fik han jo ogsaa KlF
Jeg frygter for Marie min lille F stemC
-
Min S n du husker ei du skal ride forbiG
Hvor Galgen skummelt kneiser med Vildttyven iH
Han h nger der og stirrer med Panden sorteblaaF
Det gyser i mit Hjerte naar jeg t nker derpaaI
-
Den stakkels Jochum Trane det var kun for en HjortA
Den slog han i sin Hauge saa sl bte de ham bortA
Mig skr mmer ei hans Sj l den maa saa leve eller d eJ
Jeg frygter for Marie min lille F stemC
-
Saa ledte han af Stalden ud det skimlede gJ
Rask reed han over Heden mens St vregnen f gJ
Dybt i det bl de Muld sank den Skimledes HovK
Snart i den tykke Taage svandt Klosteret bag SkovK
-
H it sukkede Stormen med den gr dende NaturD
Og Natten gjorde Himlen til et skummelt FangebuurD
H it Ungersvenden sukkede og lod sin Tanke gaaeJ
Didhen hvor nu hans F stem paa Sygeleiet laaeF
-
Men da han kom til Banken hvor Galgen den staaerD
Han standsed som han pleied og bad tre FadervorD
Han bad med bittre Taarer for den stakkels Jochums Sj lF
Og for sin lille Pige og eet for sig selvK
-
Da steeg den h ngte Jochum fra Galgebakken nedA
Ung Martin paa ham stirred og gyste dervedA
Men Graaskimlen pusted og sittrende den stodA
Og m gted ei at l fte fra Jorden sin FodA
-
Han talte og det l d som naar en NattevindA
Ad F ngselsd rens Spr kker tr nger pibende indA
Han stod saa stiv i M rket og strakte ud sin ArmL
Af Skr k snart Martin blegned snart blussed han varmL
-
Tak Martin Jensen tak for hver en B n du badA
Hvergang du reed forbi enten sorgfuld eller gladA
Snart l ser du min Sj l af den pinende IldA
Men ud af D dens Snare jeg nu frelse dig vilF
-
Hist nede bag ved Broen sv bt i sin Kappe r dA
Der ligger Een i Gr ften som p nser paa din D dA
Laan mig din Hest og Kofte og v r kuns ikke r dA
Jeg betaler dig min Gjeld for Tid og EvighedA
-
Ung Martin paa ham stirred og gyste dervedA
Men rakte dog sin Kofte og steeg af Hesten nedA
Det var ham som en Dr m da den D de steeg opI
Og foer gjennem Mulmet i susende GalopI
-
Han lyttede saa ngsteligt det for hans re sangJ
Fjernt nede Hesten dundrende paa Tr broen sprangJ
Saa blev der atter tyst men pludseligt med KnaldA
Det blinkede i Natten saa et Skrig og et FaldA
-
Men iilsomt tilbage paa Hest den D de jogJ
Og Nattens kolde Vind i Koftens Flige slogJ
Han standsed ved Galgen og sprang af Sadlen nedA
Men Skimlen stod og rystede med St nnen og SveedA
-
Gak Martin nu med Fred din F stem er sundA
Hun venter dig i Morgen som Rosen r d og rundA
Men den som hist lod Kuglen fr kt mod en D dning gaaeJ
Han maatte den som H vngjeld i sit eget Hjerte faaeK
-
Tak for dit fromme Hjerte for hver en B n du badA
Hvergang du reed forbi enten sorgfuld eller gladA
H ilovet v re Herren hans Miskundhed er storD
H ilovet v re Gud og hans hellig EnglechorD
-
Saa svandt han i Taagen h it Nattens Ugle skreegJ
Men Martin som i Dr mme paa Skimlen atter steegJ
Den bar ham som et Lyn paa sin st rke rappe FodA
Mens Regndraaben kj lede hans Kinders hede BlodA
-
Da Hanerne nu svarede fra By og til ByH
Og Solen sig reiste fra den synkende SkyH
Da Hundene gj ede og Veien blev travlF
Da inede han Huset med den kalkede GavlF
-
I Portrummet bandt han ved Grimen sin HestA
Og tyssede paa Hunden der hilste ham som Gj stA
Han ilede til Huset greb Klinken saa fastA
Og aabnede saa D ren med ngstelig HastA
-
Men i sin lune Stue sad Marie rank og fiinM
Og syede heel flittigt paa Brudestads og LiinM
Hun fl i i hans Arme saa munter og kj kJ
Og kyssed fra hans Pande al Nattens f le Skr kJ
-
Men som de sad og talte de mange s de OrdA
Som i forelskte Hjerter i Tusindtal der boerD
Og som han hende trykked til sin trofaste BarmL
Da h rte de paa Gaden stor Skrigen og LarmL
-
I Byen ind man bar paa Stigen en D dA
Saa lang og stiv han laae under Rytterkappen r dA
Men da de saae de blege Tr k da raabte de bratA
Det er den tyske Kunz som har skudt sig i NatA

Christian Winther



Rate:
(1)



Poem topics: , Print This Poem , Rhyme Scheme

Submit Spanish Translation
Submit German Translation
Submit French Translation

About Martin Og Marie

Martin Og Marie is a poem by Christian Winther. This page includes the poem text, poet information, related topics, comments, and similar poems.



Write your comment about Martin Og Marie poem by Christian Winther


 

Recent Interactions*

This poem was read 4 times,

This poem was added to the favorite list by 0 members,

This poem was voted by 0 members.

(* Interactions only in the last 7 days)

New Poems

Popular Poets